I dag markeres Safer Internet Day (SID), der verden kommer sammen hver februar for å fremme tryggere og ansvarlig bruk av digital teknologi. I 2023 var temaet: «Sammen for et bedre Internett.» På dette 20-årsjubileet til SID, lanserer vi vår første Digital Well-Being Index (DWBI), et mål på generasjon Zs psykologiske velvære på nettet.

For å få innsikt i hvordan tenåringer og unge voksne har det på nettet – på tvers av alle plattformer og enheter – og for å informere vårt nylig lanserte Familiesenter, har vi gjort undersøkelser blant mer enn 9 000 personer over tre aldersdemografier i seks land. Basert på mer enn fire tiår med tidligere subjektiv velværeforskning tilpasset nettmiljøet, utviklet vi en DWB-indeks basert på svar fra tenåringer (i alderen 13–17), unge voksne (i alderen 18–24) og foreldre til tenåringer i alderen 13 til 19 i Australia, Frankrike, Tyskland, India, Storbritannia og USA. Vi spurte om unge menneskers eksponering for flere risikoer relatert til adferd på nett. Fra disse og andre svar, beregnet vi en DWB-indeks for hvert land og en kombinert score for alle seks.

Konstituerende DWBI

Den første Digital Well-Being Index for de seks landene står på 62, et gjennomsnitt på en skala fra 0–100. Ved fordeling etter land, er India registrert som den med høyest DWBI på 68, og Frankrike og Tyskland kom begge under gjennomsnittet med 60. Australias DWBI er 63. Storbritannia matchet gjennomsnittet på 62, og USA scoret 64.

Indeksen utnytter PERNA-modellen, som er en variant av en allerede eksisterende well-being-teori ¹, bestående av 20 sentiment-uttalelser på tvers av fem kategorier: Positiv følelse, Engasjement, Relasjoner, Negativ følelse og Oppnåelse. Tatt i betraktning alle opplevelsene deres på nettet, på en hvilken som helst enhet eller app – ikke bare Snapchat – i løpet av de foregående tre månedene ², ble respondentene bedt om å oppgi hvor enig eller uenig de var med hver av de 20 uttalelsene. Under engasjement-kategorien finnes, for eksempel, følgende uttalelse: «Ble fullstendig hektet på det jeg gjorde på nettet», og under relasjoner: «Var veldig fornøyd med nettforholdene mine». (For en fullstendig liste over DWBI, se denne lenken.)

Sosiale mediers rolle

En DWBI-score ble beregnet for hver respondent basert på hvor enig de var med de 20 sentiment-utsagnene. Poengsummen deres ble samlet inn i fire DWBI-grupper: Stortrives (10 %), trives (43 %), middels (40 %) og sliter (7 %). (Se diagrammet og grafen nedenfor for mer informasjon.)

Ikke overraskende viste forskningen at sosiale medier spiller en stor rolle i Gen Zs digitale velvære, hvor mer enn tre fjerdedeler (78 %) av deltakerne sa at sosiale medier hadde en positiv påvirkning på livskvaliteten deres. Denne overbevisningen var enda større blant tenåringer (84 %) og menn (81 %) sammenlignet med Gen Z unge voksne (71 %) og kvinner (75 %). Foreldres mening (73 %) om sosiale mediers innflytelse samsvarte mer med den til Gen Z unge voksne. De i kategorien stortrives så på sosiale medier som en positiv innflytelse i livene deres (95 %), mens de som sliter sa at det var mye mindre (43 %). Mer enn en tredjedel (36 %) av de som er i stortrives-gruppen sa seg enig i utsagnet: «Jeg kan ikke leve livet mitt uten sosiale medier», mens bare 18 % av de som ble ansett for å slite, var enig i dette utsagnet. Disse prosentene ble effektivt snudd i forhold til den omvendte uttalelsen, «Verden ville vært et bedre sted uten sosiale medier». (Stortrives: 22 % er enig, Sliter: 33 %).

Informere Familiesenteret

Spørsmål til foreldrene inkluderte å spørre dem om å måle tenåringens eksponering for ulike risikoer på nettet, og resultatene viser at foreldre i stor grad er på bølgelengde med tenåringens velvære på nettet. Faktisk hadde tenåringer med foreldre som regelmessig sjekket opp i deres nett- og sosiale medievaner, sterkere digital velvære og opprettholdt et høyere nivå av tillit fra foreldrene. Derimot hadde undergruppen av foreldre som ikke sjekket tenåringens digitale medievaner, betydelig undervurdert tenåringens risiko for eksponering (med nesten 20 poeng). Gjennomsnittlig fortalte 62 % av tenåringer (i alderen 13–19) foreldrene om hva som skjedde etter å ha opplevd en risiko på nettet. Likevel viste funn også at ettersom disse risikoene ble mer alvorlig, var tenåringer mindre tilbøyelig til å fortelle det til en forelder.

Dette og annen forskning ble brukt til å informere om utviklingen av Snaps nye Familiesenteret som gir foreldre, omsorgspersoner og andre betrodde voksne innsikt i hvem tenåringene kommuniserer med på Snapchat. Familiesenteret ble lansert over hele verden i oktober 2022, og gjør det mulig for foreldre å se tenåringens venner og hvem de har kommunisert med i løpet av de siste syv dagene, samtidig som de respekterer tenåringens personvern og autonomi ved å ikke avsløre innholdet i noen av disse meldingene. Familiesenteret oppfordrer også voksne til å rapportere kontoer de kan være bekymret for. Nye Familiesenter-funksjoner lanseres snart.

Familiesenteret er designet for å innby til meningsfulle samtaler mellom tenåringer og foreldrene deres, omsorgspersoner og andre betrodde voksne om hvordan man kan føle seg trygg på nettet og fremme digitalt velvære. Det finnes ingen bedre tid for å forplikte seg til disse samtalene enn på Safer Internet Day!

— Jacqueline Beauchere, global leder for plattformsikkerhet

Vår forskning om digital velvære viste funn om Gen Zs eksponering for risikoer på nettet, relasjonene deres, spesielt med foreldrene, og refleksjonene om aktivitetene deres i løpet av de foregående månedene. Undersøkelsen viser mer enn hva vi er i stand til å dele i et blogg-innlegg. For mer informasjon om Digital Well-Being Index og undersøkelsen, se nettstedet vårt, samt denne forklaringen, samling av viktige funn i undersøkelsen, fullstendige undersøkelsesresultater, og infografikk fra hver av de seks landene: Australia, Frankrike, Tyskland, India, Storbritannia og USA.